Nordisk forskerkurs i historie

Tromsø 15 - 26 juni 1998

Arrangør: Registreringssentral for historiske data

Folketellingene er en av de største og mest sentrale historiske kilder vi har i de nordiske land. De har blitt anvendt av forskere til en rekke formål, de siste tre tiårene også i databehandlet form. Allikevel viser det seg at amerikanske historikere har utviklet metoder for en mer intensiv og rasjonell utnyttelse av denne kildeserien. Ved å hente lærerkrefter fra University of Minnesota foreligger det nå gode muligheter for at flere nordiske forskere kan dra veksler på denne kompetansen. Antall kursplasser er satt til 30, hvorav 24 tilreisende.

Kursets vitenskapelige innhold og betydning

Et primært mål for mange historikere er å skrive hele folkets historie, ikke bare konsentrere seg om utvalgte grupper slik det var vanlig tidligere. I denne sammenheng har folketellingene sin selvsagte plass, for her fins opplysninger om hele befolkninga. Mens moderne samfunnsvitenskapelige spørreundersøkelser regner 60% som en høy andel svar, rakk folketellerne med sine husbesøk å samle inn data om nesten samtlige innbyggere. De nordiske land er særlig heldig stilt i så måte. I 1801 arrangerte Danmark, Island og Norge en av verdens første fullstendige tellinger med navnedata om alle innbyggerne. Sverige har folketellinger fra 1860. Siden materialet er så viktig og brukt av mange forskere, er mye av det allerede overført til datamaskinlesbar form, det gjelder særlig de komplette folketellingene fra 1801 og 1900 for Norge og alle de eldste tellingene for Island. I Danmark leder Dansk Data Arkiv arbeidet med å overføre data for utvalgte kommuner folketellingene 1787 - 1900 til Dansk Demografisk Database. Det svenske Riksarkivet har gjennom sitt "Project folkräkning 1860-1890" startet en storstilt overføring av tilsvarende svensk materiale.

Selv om Norden var tidlig ute både med å produsere denne type originalmateriale og med å ta edb i bruk for å behandle det, arbeider forskere i andre land med tilsvarende tellinger. I England er således arbeidet med å legge hele 1880-tellinga inn i maskinen ferdigstilt. Det største tiltaket er allikevel "The Census Project" ved Department of History, University of Minnesota, som teller ca 25 medarbeidere. Her blir representative utvalg av de fleste amerikanske folketellingene fra 1850 til 1990 stilt til disposisjon for forskersamfunnet via Internett, i verdens største database med historiske individdata. Undertegnede var i studieåret 1996-1997 gjesteforsker ved prosjektet. Dette har satt meg i stand til å anvende det amerikanske materialet i forskning, og enda viktigere: Å se overføringsverdien i de metodene som er anvendt for å gjøre de enkeltstående tellingene om til en sammenlignbar tidsserie. Hensikten med kurset er å gjøre disse metodene tilgjengelige for en større gruppe nordiske forskere. Gjennom en slik kompetansehevning, kan nordiske forskere realisere potensialet både i det amerikanske og nordiske folketellingsmaterialet i større grad enn hittil.

Folketellingene brukes både til å følge mindre grupper av enkeltindivider over tid (kollektive biografier) og til å studere sammensetninga av hele folkegrupper på flere ulike enkelttidspunkt. Dette kurset tar især for seg den sistnevnte anvendelsesmåten, og å løse de metodiske problemer den innebærer. Det statlige byråkratiets hensikt med å avholde en folketelling var relativt kortsiktig, og det ble lagt lite vekt på at tellingene skulle være innbyrdes sammenlignbare. Flere nordiske prosjekter, blant annet ved Registreringssentral for historiske data, har levert delvise løsninger ved å standardisere opplysningene gjennom koding. For eksempel er data om yrkene oversatt til tallkoder, slik at snekkerlærlinger får samme kombinasjon av koder i alle tellingene. Dette arbeidet er for de amerikanske folketellingenes vedkommende videreført både ved å nyansere kodene for ulike formål og ved å innføre koder for flere variabler. Særlig avansert er systemet for klassifikasjon av familietyper og hver persons stilling innen husholdet.

Det andre problemet som er forsøkt løst har sammenheng med at folketellingene er hierarkisk ordnet, i og med at de aller fleste individene er medlemmer av familier og hushold. Den programvare for statistisk analyse som til vanlig benyttes i samfunnsvitenskapene er imidlertid i utgangspunktet mest egnet til å telle enkeltindivider. Vi vet at mennesker som regel agerer i gruppe. De tekniske problemene forbundet med å behandle hierarkiske data innebærer imidlertid at informasjonen om gruppetilknytning i de nordiske folketellingene har vært underutnyttet. De amerikanske tellingene foreligger nå redigert på en slik måte at informasjonen om familiegruppene og hvert individs tilknytning til disse blir lettere å utnytte med standard programvare. Kurset vil sette deltakerne i stand til å bruke materiale som er kodet på denne måten og til selv å redigere nordisk folketellingsmateriale.

En tredje begrensning i vår bruk av folketellingene er at historikere til vanlig bare utnytter en del av den tidsserien folketellingene utgjør. Fra og med 1910 er tilgangen til primærmaterialet i all hovedsak sperret av personvernhensyn. Riktignok er statistiske tabeller gjort tilgjengelige, men disse kan bare gjøre tjeneste for noen formål. Et alvorlig problem for historikere er at kategoriene i statistikken ofte ikke er sammenlignbare over tid. Siden mye historisk forskning er orientert mot lokale og regionale studier, skaper det i tillegg vansker når den ferdige statistikken ikke foreligger for den lokaliteten vi arbeider med, blant annet fordi de administrative grensene stadig har blitt endret. Personvernproblemet har amerikanske samfunnsforskere kommet rundt ved å tilby anonymiserte, statistisk representative utvalg av familier fra de nyeste tellingene. All den stund alle andre variabler enn navn er intakt, kan disse standardiseres slik forskeren selv ønsker, og informasjonen kan aggregeres til ønsket nivå så sant vi har et tilstrekkelig antall familier å bygge på. En slik kostnadseffektiv utnyttelse av representative utvalg og metoder for tolkning av resultatene fra disse, vil være et sentralt tema på kurset. Dette er en særlig interessant mulighet for Islands vedkommende, hvor maskinlesbare folketellinger fins, men hvor disse er sperret av personvernhensyn langt tilbake i tid. For Finland, som kun har folketellinger for 1900-tallet, kan metoden være eneste alternativ for forskere som vil utnytte disse kildene på individnivå.

Selv om forskningsmetode vil stå i fokus på kurset, er det et mål at metodene skal studeres i tilknytning til konkrete, historiske problemstillinger. Vi vil især konsentrere oss om emner fra hovedlærernes spesialfelt som er familiehistorie (Ruggles) og migrasjonshistorie (Thorvaldsen). Dette er de mest sentrale felt for anvendelse av folketellingsdata, men i den grad enkelte av kursdeltakerne prioriterer å arbeide med alternative forskningsoppgaver, vil vi kunne åpne for det etter en vurdering i hvert enkelt tilfelle. Dette vil også kunne innebære at deltakeren bringer med seg eget datamateriale. I utgangspunktet er imidlertid kurset basert på bruk av norsk, dansk og svensk materiale som er tilgjengelig i maskinlesbar versjon. I tillegg er det enkelt å hente utdrag av de amerikanske folketellingene via Internett, både for å illustrere metodiske poenger og fordi det åpner for studiet av flere interessante problemstillinger. I en nordisk sammenheng er det her naturlig å framheve studiet av de mer enn to millioner emigranter som utvandret til USA, en type studie i forlengelse av Nordens historie som undertegnede arbeider med i sitt sabbatsår ved University of Minnesota. Dette prosjektet sammenligner giftermålsmønstre og navneskikker hos immigrantene fra de nordiske land med tilsvarende for andre immigrantgrupper.

Hvorfor et nordisk kurs?

Motiveringen for dette er tredelt, både realhistorisk, kildemessig og for å utnytte knapp kompetanse. Norden har en felles historie for en rekke av de samfunnsmessige prosessene som det er aktuelt å studere ut fra folketellingsmaterialet. Oversjøisk emigrasjon og flytting internt i Norden er to felt, utviklingen av familieinstitusjonen et tredje, hvor de relativt små forskjellene mellom de nordiske land både viser et historisk fellesskap og gir gode muligheter for komparasjon. Som det er vist ovenfor, er materialet felles, bare Finland mangler folketellinger før vårt eget århundre. Det tredje argumentet er utnyttelse av knapp kompetanse på feltet. Den undervisning som gis i dag har dels form av kurs for grunnfagsstudenter i databehandling av historiske kilder, dels form av veiledning på hovedfagsnivå. Når vi kan utnytte kompetansen til USA's ledende kapasitet på databehandling av folketellinger, bør det komme forskere og forskerrekrutter fra alle de nordiske land til gode, framfor å fylle opp kursplassene f eks med norske studenter.

De offentlige arkivene i hvert nordisk land oppbevarer og regulerer adgangen til de historiske folketellingene. Dette gjør kurset aktuelt for enkelte medarbeidere fra disse institusjonene. For å få fram informasjon til denne gruppa og for å forberede arkivinstitusjonene på utvidet bruk av materialet, er den norske Riksarkivaren forespurt og har sagt seg villig til å være kontaktperson. Et aktuelt poeng er dessuten at kurset har relevans for diskusjonen om i hvilken form og i hvilken utstrekning folketellinger bør avholdes i framtida. 


Utvalgt kurslitteratur (foreløpig liste) 
  • Tidsskriftet Historical Methods, 1995/1. Spesialnummer om "The Minnesota Census Project". 
  • Mer detaljerte beskrivelser av prosjektet kan hentes fra Internett på adresse http://www.ipums.umn.edu/
  • Gunnar Thorvaldsen: Registrering og bruk av historiske persondata.

  • Oslo 1996. 
  • Gunnar Thorvaldsen: Databehandling for historikere

  • Første utgave, Tromsø 1997. 
  • Sune Åkerman, Hans Christian Johansen og Robert Ostergren: "Long-Distance Migration in Scandinavia 1500-1900". 

  • Rapport til verdenshistorikerkongressen i Madrid 1990. (s1-59) 

Program for kurset

Programmet er lagt opp med et dobbelt siktemål. For det ene å gå fra kjent stoff omkring de nordiske folketellingene og mer tradisjonell bruk av dem i forskning til de amerikanske tellingene og den mer avanserte databehandling de blir gjort til gjenstand for. For det andre å integrere forelesninger om realhistorie og metode med praktiske øvinger. Dette er ingen ny pedagogisk målsetting, men det vil bli lagt større vekt på integrasjon av teori og praksis enn til vanlig.

Kurset er lagt til Universitetet i Tromsø i perioden 15 til 26 juni 1998. Det vil da være mulig å utnytte datalaboratoriet til Det samfunnsvitenskapelige fakultet. Dette har kraftige arbeidsstasjoner med tilknytning til Internett for alle kursdeltakerne, i tillegg til nødvendig audiovisuelt utstyr. Overnatting i studentboliger.

Program med forbehold om endringer:
Day/Time Nordic Researchers´ Course, Weeks 25 and 26
Monday 15 June Program
12.00 Registration, Coffee and Danish
13.15 Opening. What are the contents and the aims of the course? GT
14.00 An overview of the Nordic censuses, and data processing. GT
16.15 Intro to hardware, software and data sets. JA & RHD staff
17.30 Snack
18.15 The intro continues with exercises. (MS Access and census text versions.)
20.00 Dinner down town
Tuesday 16 June
09.15 Simple classification and enumeration. (Access) JA & RHD staff
10.15 AThe Minnesota Census Project". An overview. SR
12.30 Lunch
13.30  Encoding censuses in a relational data base. Exercises. JA & RHD staff
15.15 Lecture: Internal migration in the Nordic countries as related to emigration overseas. EN. 
17.00 Dinner.
18.15 Downloading US censuses via the Internet. Exercises. GT and SR.
Wednesday 17 June
09.15  The contents and structure of US censuses. Lecture. SR
11.15 Simple analysis of US censuses in a relational data system. Exercises. GT / RHDs staff.
12.30 Lunch
13.30 Lecture: Peter Skjöld: Statistics Sweden and their censuses. Lecture: Sune Åkerman: Quantitative problems in research on family history
15.30 The Identification, classification and counting of Nordic immigrants in the US censuses. Exercises. SR and GT.
17.00 Dinner
Tuesday 18 June
09.15 Sampling techniques as applied to census material. Data entry and analysis. Lecture SR
11.15 What results are significant? Exercises with statistical analysis. SR and GT
12.30 Lunch
13.30 Continued exercises, producing statistics with SPSS.
17.00 Dinner
Friday 19 June
9.15 Making censuses comparable over time. Lecture SR
11.15 Exercises: How does different encoding schemes effect the statistical results? SR and GT.
12.30 Lunch.
13.30 Lecture: Minnesota naming and Marriage Patterns. GT
15.15 Exercises: How to produce statistics on migration from the censuses. SR and GT
17.00 Dinner
Saturday 20 June
9.30 Weekend excursion to Indre Troms. Historic attractions, guided tours, wildlife park.
Sunday 21 June
09.15 Continued
Monday 22 June
09.15 Contructing and combining data variables on the individual and household levels. SR
11.15 Exercises: Using group level variables in the US censuses for statistical analysis. SR and GT
12.30 Lunch
13.30 Further exercises
15.15 Lecture: The history of the extended family. SR
17.00 Dinner
Tuesday 23 June
09.15 Combining information on several individuals belonging to the same group. GT
11.15 Exercises: Using MS Access to code group level information.
12.30 Lunch
13.30 Further exercises.
15.15 Choosing topics for group or individual student exercises.
17.00 Dinner and Midsummer night.....
Wednesday 24 June
9.15 Work on the exercises.
Tuesday 25 June
09.15 Continued
Friday 26 June
09.15 The research results are presented and commented upon.
20.00 Farewell party.

Teachers:
SR = Steven Ruggles
GT = Gunnar Thorvaldsen
EN = Einar Niemi
JA = Jens Andresen
 

All exercises are held in the data lab and most lectures in seminar room D 3007 of the Social Sciences Faculty.

Updated: June 11, 1998


Kontaktpersoner


Kursleder


Andre opplysninger
Innholdet er oppdatert: 11. juni 1998

 terjeh@sv.uit.no